Snusmumrikken: Den vise eventyreren

Snusmumrikken er en vandrer og filosof som nyter de enkle tingene i livet: fisking, å spille munnspill, og å rusle rundt alene om kvelden. Han er en fri sjel, og ikke interessert i å eie ting. 

Snusmumrikken liker å utfordre autoritetsfigurer – som for eksempel parkvoktere. Han setter stor pris på friheten sin, men hver eneste vår kommer han tilbake til Mummidalen for å tilbringe tid med sin gode venn Mummitrollet. Snusmumriken beundres av mange for sin avslappede selvtillit og selvsikkerhet, spesielt av de små og mer forsiktige beboerne i Mummidalen.  

Selv om mange tenker at Snusmumrikken trives best for seg selv, kan man alltid stole på ham når man er i knipe. 
Se vårt store utvalg Snusmumrikken-produkter her.

Frihet er den viktigste tingen i hele verden for ham, men han tar også pliktene sine på alvor, og bryr seg om hva andre trenger. Snusmumrikken vet at mummitrollet savner ham voldsomt når han reiser bort, så han legger alltid igjen et betryggende brev hvor han lover å komme tilbake den første varme vårdagen.

«Snusmumrikken blir ganske utilpass av å skulle eie noe som helst.» 

Snusmumrikken bærer de få eiendelene han trenger i ryggsekken, og bor i teltet sitt, som er i «den grønne, sommerlige fargen som får det til å virke som solen skinner utenfor».

Han setter teltet sitt ved Mummihuset gjennom hele sommeren. For å slippe inn i teltet må man være invitert, og det er det flere som håper å bli. Mange vesener trekkes nemlig mot Snusmumrikken på grunn av hans gåtefulle, men snille natur.

Snusmumrikkens far var Jokseren. En kjær venn av Mummipappa, og en av hovedkarakterene i “Mummipappa på eventyr (1950)”. Moren hans er Mymlen, som betyr at Lille My og den yngre Mymlen og resten av Mymlens barn er halvsøsknene hans. Han dukker først opp i Kometen kommer (1946). 

Hva er Snusmumrikkens spesielle talent?
Snusmumrikken er en talentfull musiker. Han spiller både fløyte og munnspill, og komponerer sine egne sanger, som oftest inspirert av naturen. Han forstår viktigheten av å la melodier komme til sin egen tid, og av å finne den riktige balansen mellom glede og melankoli. Alle beboerne i Mummidalen – fra Mummifamilien til knøttene og piggsvinene som bor i skogen – elsker å høre ham spille. 

Hva gjør Snusmumrikken utilpass?
Snusmumrikken blir ganske utilpass av å eie noe som helst – han reiser med veldig lett bagasje, og foretrekker å ha hodet fullt av tanker og hendene fri – men uroer seg spesielt for å eie noe nytt. Alle nye kjøp er litt ekstra utfordrende. En gang han skulle besøke en landhandel, bestemte han seg for at han trengte nye bukser. Han kom til og med så langt som å prøve et par, men måtte gi dem tilbake med én gang fordi de var alt for nye og rene. 

En lite kjent faktaopplysning om Snusmumrikken:
I de tidlige Mummi-tegningene ser det ut som om Snusmumrikken er skallet under den litt lurvete grønne hatten (som iblant er dekorert med en fjær, eller kanskje en blomst eller to), men i senere illustrasjoner har Tove Jansson gitt ham kort, rufsete brunt hår. 

Snusmumrikken-sitater:
- «Jeg kunne kanskje trenge et par nye bukser, sa Snusmumrikken. Men de må ikke se for nye ut. Jeg trives bare med bukser som har min egen fasong.»
(Kometen kommer, 1946)

- «Og nå river vi ned hver eneste plakat, og hvert eneste gresstrå skal få lov til å vokse som det vil!»
(Farlig Midtsommer, 1954)

- «Det er en kveld for en sang, tenkte Snusmumrikken. En ny vise som skal ha én del forventning i seg og to deler vårmelankoli og resten bare grenseløs begeistring over å vandre og være alene og trives med seg selv.»
(Farlig Midtsommer, 1954)

Se vårt store utvalg Snusmumrikken-produkter her!