Ninni: Det usynlige barnet

Ninni er et barn som en gang var synlig, men som så ble usynlig, og som ble tatt med til Mummifamilien av Too-tikky for å få hjelp.

Mummitrollene nærmer seg Ninni med varme og nysgjerrighet. De prøver å bli kjent med henne, men gir henne også plass. Som med det meste i Mummidalen, er møtet med Ninni et lite eventyr.

Når Too-tikky tar med Ninni til Mummifamilien, er hun helt usynlig. Det eneste man ser av henne er en liten sølvbjelle hun har rundt halsen. Det er også det eneste man hører fra henne, for hun snakker ikke, og lager heller ingen lyder. Ninni blir straks en person som familien ønsker å ta vare på, men som også vekker deres undring og frustrasjon, fordi de ikke forstår henne eller hvordan de kan hjelpe henne.

Grusomhet gjorde Ninni usynlig

Ninni ble usynlig fordi hun hadde blitt dårlig behandlet av slektningen som tok seg av henne. Hun ble utsatt for ironisk grusomhet og forsvant mer og mer, og tok opp mindre og mindre plass, til hun ikke lenger var synlig i det hele tatt.

“Mummimamma så teppet løfte seg og bli liggende i en bitte liten kul. Det ble en grop i hodeputen.”

Den usynlige Ninni er et ordentlig barn. Hun ønsker å glede andre og gjøre det som forventes av henne. Når de andre vil lære henne å leke, noe hun aldri har lært, leker hun av høflighet, ikke fordi det er morsomt. Til Lille My sin store skuffelse kan ikke Ninni bli sint heller.

Ninni er en jente med vilje

Takket være Mummifamiliens omsorg blir Ninni gradvis mer synlig. Når hun blir redd eller bekymret for at hun har gjort noe galt, blir noen av de synlige delene usynlige igjen. Over tid, takket være Mummimamma sin omsorg og varme, samt bestemors medisin, blir hun mer og mer synlig. Til slutt, akkurat som Lille My trodde, tar det en god dose sinne for at Ninni skal bli sitt sanne jeg igjen.

Det er Ninnis kjærlighet til Mummimamma som til slutt gjør henne fri og synlig igjen. Når Ninni er fri fra alt som har holdt henne tilbake, viser det seg at hun er en energisk jente med sterk vilje og pågangsmot, og hun kan le!

“Å! skrek Ninni. "Å, så gøy! Nei så vidunderlig!” Og hun lo så hele bryggen ristet.

Ninni opptrer bare i historien "Det usynlige barnet," men har (i tillegg til boken) nådd og berørt mange gjennom den animerte serien. For komponistene av musikken til Mummi-serien som gikk på TV, var musikken til Ninni-episoden en av deres favoritter å komponere.

Ninni-sitater

• Ninni stod på bryggen med et rasende lite fjes med oppstopper under en rød pannelugg. Hun freste til Mummipappa som en katt.
  (Det usynlige barnet, 1962)
• "Hun kan ikke bli sint", sa Lille My. "Det er det som er i veien med henne. Hør her," fortsatte My og gikk tett innpå Ninni og så truende på henne, "- du får aldri ditt eget ansikt før du har lært å sloss. Tro meg."
  (Det usynlige barnet, 1962)
• Bjellen kom klingende ned trappen, et trinn av gangen, en liten pause mellom hvert trinn. Mummitrollet hadde ventet på den hele morgenen. 
  (Det usynlige barnet, 1962)
  
• "Dere vet jo at folk lett kan bli usynlige hvis man skremmer dem ofte nok", sa Too-tikki [...] 
  (Det usynlige barnet, 1962)