Hattifnattene: Mummidalens hvileløse vandrere

Hattifnattene er mystiske skapninger, og deres eneste motivasjon i livet er å bevege seg mot horisonten.

Hattifnattene vokser frem fra små hvite frø, men bare hvis frøene blir sådd på sankthansaften. Under lynstormer kan en hatifnatt bli ladet med elektrisitet. De er grå og blekhvite i fargen, og ser ut som soppstilker. På begge sider av kroppen har de håndlignende labber som stikker rett ut.

"Hattifnattene vokser frem fra små hvite frø."

Hattifnattene dukker opp i den aller første Mummifortellingen, "Småtrollene og den store oversvømmelsen" (1945), hvor Mummimamma forklarer at skapningene på en eller annen måte har lurt Mummipappa til å reise av gårde med dem og forsvinne. De dukker opp hyppig i Mummibøkene, noe som kanskje ikke er overraskende når de alltid er i bevegelse og vandrer overalt.

Én gang i året kommer hatifnattene fra alle himmelretninger for å samles langt til havs, på Den ensomme øy. Der skal de holde de sitt årlige møte. Dette møtet avholdes alltid i juni, selv om ingen egentlig vet hvorfor det avholdes i det hele tatt, siden hattifnattene ikke kan høre eller snakke.

Er du fan av hattifnattene? Se vårt store utvalg av hattifnatt-produkter her!

Fakta om hatifnatter:

• Hattifnattene lukter brent torden. Dette skyldes sannsynligvis at de blir ladet med elektrisitet under tordenvær.
• De har runde øyne som vanligvis er fargeløse, men iblant ikke. De verken spiser ikke eller sover. Hattifnattene reiser i grupper, aldri alene.
• De vokser frem fra små hvite frø, men bare hvis frøene blir sådd på sankthansaften.
• De mener sjelden å forårsake uro, men de kan gi ubehagelige elektriske støt.
• Selv om ingen forstår hattifnattene, beundrer Mummipappa – som selv er en rastløs sjel – deres konstante vandring. Han har ved flere anledninger latt seg friste til å bli med dem.
  
  

Sitater om hattifnattene:

«…for det meste vandrer de rundt i verden, stanser ingen steder og bryr seg ikke om noe. Du kan aldri vite om en hattifnatt er glad eller sint, bedrøvet eller forbauset. Jeg er sikker på at han ikke har noen følelser i det hele tatt.» (Småtrollene og den store oversvømmelsen, 1945)

«Har du noen gang sett dem på nært hold? De sier ingenting og bryr seg ikke om noen. Bare går og vifter med labbene og stirrer mot horisonten. Pappa sier at de aldri kommer dit de skal, og alltid lengter til et annet sted ...» (Kometen kommer, 1946)

«Hattifnattene,» hvisket jeg opprørt. «Som bare reiser og reiser og aldri kommer fram…»
(Mummipappa på eventyr, 1950)

Er hatifnattene din favoritt fra Mummidalen? Se alle hatifnatt-produkter her!