Hvordan det hele begynte: Den glemte fortellingen om mummitrollene og hvordan de fant Mummidalen

"Til slutt kom de til en liten dal som var vakrere enn noe de hadde sett tidligere den dagen. Og der, midt på engen, stod et hus som nesten lignet en kakkelovn, veldig fint og blåmalt."

Dette er de første, fortryllende ordene skrevet om Mummidalen og Mummihuset. Du finner dem helt bakerst i boka Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen (1945), sammen med denne magiske illustrasjonen:

Det er nok litt overraskende at denne aller første boka om mummitrollene har en litt kompleks rolle blant bøkene i serien. I begynnelsen solgte boka svært lite, og den gikk nesten ubemerket hen etter lanseringen. I løpet av det første året ble det kun solgt 219 eksemplarer, og Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen ble faktisk ikke oversatt til engelsk før i 2005!

Historien har blitt referert til som både "den store skapelsesfortellingen om Mummidalen", og som en forløper til de åtte offisielle mummibøkene, heller enn en offisiell mummibok i seg selv. Dette er fordi den er så ulik de andre bøkene når det kommer til både stil og innhold.  

Boka presenterer en tidlig versjon av Mummitrollet, og karakterene og temaene som Tove Jansson senere skulle bli internasjonalt kjent for. Samtidig kaster den lys over hvordan ideene og kunsten hennes utviklet seg etter hvert som hun skapte historiene om Mummitrollet.

Det første glimtet av historien og fremtiden til mummitrollene

Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen er historien om Mummimamma og Mummitrollets reise for å finne Mummipappa, som har forsvunnet med Hattifnattene. Historien forteller hvordan de finner veien til den vakre Mummidalen som resultat av den store oversvømmelsen. De beveger seg gjennom en mystisk skog og enorme mengder vann, og på veien dukker det opp både overrakselser og rare vesener. Blant disse finner vi  hemuler, hattifnatter og "Det Lille Vesenet" (som viser seg å være en tidlig utgave av Sniff!)

Boken inneholder faktisk en god del mummihistorie. For eksempel forteller Mummimamma om hvordan alle Mummitroll pleide å bo bak kakkelovner i menneskehus, men at de ble drevet bort da sentralvarmen og andre oppvarmingsmuligheter ble mer vanlige.

"Noen av oss bor der ennå", sa Mummitrollets mamma. "Der hvor folk fremdeles har kakkelovner, nemlig. Men sentralfyring liker vi ikke."

Psst! Dette forklarer nok hvorfor mummitrollene liker å bo i tårnaktige strukturer og hus.

Boken introduserer også noen av mummitrollenes grunnleggende tradisjoner, som for eksempel å gå i dvale fra november til april, noe som senere beskrives slik i Trollmannens Hatt (1948): 

"I kveld går vi i hi. For det pleier alle mummitroll å gjøre en gang i november (og det er i grunnen ganske fornuftig når man ikke liker mørke og kulde)."

Tove Jansson var allerede en respektert kunstner når hennes første bok ble publisert i 1945. Dette kan du se på måten hun illustrerer det første mummieventyret – ved mesterlig bruk av vannfarger i delikate sepiatoner kombinert med lekne illustrasjoner i penn og blekk.

Krigens brutale virkelighet motiverte Tove Jansson til å skape Mummidalen

De første ordene som ble skrevet om Mummidalen (sitert i begynnelsen av denne teksten) viser at man ikke helt kan forstå Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen uten å forstå samtiden den ble skrevet i, og hvordan verden var den gangen. Magien i å oppdage den trygge og vakre Mummidalen er en tydelig  kontrast til usikkerheten og frykten småtrollene føler på gjennom oversvømmelsen og savnet etter Mummipappa.

"Hun følte at krigen hadde stjålet alle fargene."

Tove Jansson skrev den første mummifortellingen under den håpløse vinterkrigen mellom Finland og Sovjetunionen i 1939-1940. Hun følte at krigen hadde stjålet alle fargene, og hun trengte å skrive noe med en lykkelig slutt, slik at historien skulle bli en slags flukt fra krigens kalde skygge.

Fare, trusler og frykt er fremtredende temaer i den første boka, akkurat som de var fremtredende i svært mange menneskers liv da den ble skrevet. Sorg og tap, men også håpet om en bedre virkelighet, var realitetene som krigen brakte med seg. Boka blir sett på som en fortelling om katastrofe og overlevelse, men også som en historie om familie, hvordan den vokser og formes, og hvordan småtrollene finner en vei til et nytt og vidunderlig hjem.

Mange Mummi-eksperter sier at grusomhetene fra den gang var til stor inspirasjon for mummibøkene: Mummidalen ble et alternativt univers til verdenen Tove Jansson levde i – og et sted hvor man kunne føle seg trygg, akseptert og elsket.

Kjøp "Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen" her

Se denne minidokumentaren om boka for å finne ut enda mer om boka Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen.


 

Videre lesning

Etter Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen kom åtte påfølgende mummifortellinger, i tillegg til tre billedbøker og en lang serie med tegneseriestriper. Selv om Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen ikke ble så populær ved utgivelsen, kom den neste mummiboka (Kometen kommer) for salg allerede i 1946.  Å skrive og tegne ut mummifortellingene ga Tove Jansson et nytt rom for å uttrykke seg.

En av de mest innholdsrike kildene med historie om mummitrollene, Tove Jansson og arbeidet hennes, er Boel Westins bok Tove Jansson: Ord, bild, liv – en autorisert biografi som først ble publisert på Svensk i 2007 og på engelsk i 2014.

Boken vever sammen de mange trådene i forfatterens liv: studiene hun måtte forlate for å hjelpe familien, de mørke krigsårene, samt hennes fremvekst som  kunstner med eget studio og senere forfatterskap.

"Kjærlighet og arbeid" var mottoet Tove valgte for seg selv, og hennes tilnærming til begge deler var både gledefylt og kompromissløst. Boka viser hvordan arbeidet representerte disse viktige prinsippene i livet hennes.

Kjøp "Småtrollene og Den Store Oversvømmelsen" her