Sniff: En forsiktig, men entusiastisk følgesvenn

Sniff ble adoptert av Mummifamilien i ung alder, og er nesten som et yngre søsken av Mummitrollet. Han er godhjertet, lojal og opprømt. Selv om han er ivrig etter å ta del i alt som skal skje, er ikke motet hans alltid like sterkt som eventyrlysten.

Sniff drømmer om å finne verdifulle skatter, og er spesielt opptatt av tanken på å eie noe glitrende eller verdifullt.

Han vil være med på alt Mummitrollet og vennene hans gjør, enten det er en ekspedisjon til De ensomme fjellene, eller et møte for å avgjøre en viktig sak i Mummidalen. Likevel er han ganske forsiktig av seg, og vil ikke gjøre noe farlig. Som den yngste i flokken, kan han bli trett og lei når ting blir vanskelige. Men Sniff prøver hele tiden å gjøre så godt han kan, og hjelper alltid til når Mummimamma ber ham om det.

"Sniff prøver alltid å gjøre så godt han kan."

Sniff motiveres av fine gjenstander. Han ønsker seg spesielt glitrende og skinnende ting, som for eksempel perler og diamanter. Hvis det er sjanse for å finne skatter eller å få noe verdifullt, klarer han også å legge bort frykten sin for en kort stund. Han er flink til å finne bortkomne gjenstander – kanskje nettopp fordi han er så glad i ting! Det er han som finner Trollmannens hatt i boken Trollmannens hatt (1948), og han er også den som først oppdager hulen hvor hele familien gjemmer seg når en komet er på vei mot Mummidalen.

Sniff kan være egoistisk. Hvis han blir skuffet, er han ikke særlig flink til å skjule det – selv når det kan såre andres følelser. For eksempel følte den gamle herren som hadde laget den fortryllede hagen i Småtrollene og den store oversvømmelsen (1945) seg ganske støtt da Sniff kritiserte skaperverket hans.

Sniff dukker først opp i Småtrollene og den store oversvømmelsen. Han har blitt mistet av foreldrene sine, Muldvarpen og Fjomsedyret. Heldigvis blir han funnet av Mummimamma og Mummitrollet mens de leter etter Mummipappa. Sniff har store, spisse ører og en lang hale.

Hva er Sniffs favorittgjenstand?

Av alle tingene Sniff har samlet opp gjennom tidene, er favoritten hans lekehunden Cedric. Cedrics øyne er 'nesten som topaser', og han har en ekte månestein i halsbåndet. Sniff elsker også Cedric for ansiktsuttrykket hans – 'et uttrykk som ingen annen hund kunne ha'. Alle blir veldig overrasket når Sniff gir bort Cedric til Gafsas datter etter at Mummitrollet forteller ham at "hvis man gir bort noe man virkelig liker, vil man få det tilbake ti ganger og føle seg fantastisk etterpå." Dette fungerer imidlertid ikke som planlagt for Sniff, som i stedet føler seg forferdelig etter å ha mistet sin kjæreste leke. Snusmumrikken prøver å fortelle ham en historie for å muntre ham opp, men han forblir ganske nedstemt.

Apropos favorittgjenstander, kanskje finner du din i nettbutikken vår?

Hva er Sniff mest redd for?

Sniff er livredd for havet, noe som er uvanlig i Mummidalen – hele Mummifamilien elsker bading, svømming og dykking! Han nekter å bli med Mummitrollet ned for å dykke etter perler ("man vet aldri hva man vil se der nede på bunnen"), selv om han virkelig elsker verdifulle ting. Frykten for vannet kan også forklare hvorfor han ikke vises i "Mummipappa på havet" (1965).

Visste du at?

Når Sniff først dukker opp i "Småtrollene og den store oversvømmelsen" (1945), blir han referert til som 'det lille dyret'. Det er først i "Kometen kommer" (1946) at han får sitt rette navn.

Sitater fra Sniff

• "Nå er jeg redd igjen," sa det lille dyret. "Jeg begynte nesten å angre på at jeg ble med dere." (Småtrollene og den store oversvømmelsen, 1945)
  "Jeg er aldri redd," svarte Sniff. "Men utsikten er bedre herfra." (Kometen kommer, 1946)
• "Litt klønete av og til, men mener det godt. Tross alt var Muddler hans far" (Mummipappa i Mummipappas bedrifter, 1950)
• "Det var Mummitrollets feil. Han sa til meg at hvis man gir bort noe man virkelig liker, vil man få det tilbake ti ganger og føle seg fantastisk etterpå. Han lurte meg." (Fortellinger fra Mummidalen, 1962)
• "Jeg så det først!" pep Sniff, "Jeg må velge et navn for det. Ville det ikke være morsomt å kalle det Sniff? Det er så kort og søtt." (Trollmannens Hatt, 1960)